Koronavirus - bilde pixabay

Koronainformasjon: vaksinering, testing og anbefalinger

KLIKK HER

Flagg+redigert

Mottak av flyktninger

KLIKK HER

Bildet viser Rask psykisk helsehjelp forside for tjenesten som tilbyd av Modum og Sigdal i samarbeid med Modum Bad

Rask psykisk helsehjelp - Sigdal og Modum kommuner

JULEN 2022:

Rask Psykisk Helsehjelp har julestengt f.o.m 29.12.22 og t.o.m 01.01.23.
I romjulen har vi åpent for henvendelser onsdag 28.12.22 kl. 09.00 - 14.00.
Etter nyttår er vi åpent for henvendelser på telefon fra 3. januar 2023.
I åpningstidene er vi å treffe på: 32 74 94 40 kl. 19.00 - 14.00.

 

 


 

Rask psykisk helsehjelp er et lavterkseltilbud til voksne og unge over 16 år med mild til moderat depresjon og/eller angstproblemer.

Telefon: 32 74 94 40
Tirsdag, onsdag og torsdag kl. 09.00 - 14.00.
Les mer om tilbudet i brosjyren: Trykk her

 

Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et tilbud for personer over 16 år som bor i Sigdal kommune og Modum kommune

Rask psykisk helsehjelp er et lavterskeltilbud for personer som har mild til moderat depresjon og/eller angst-problematikk. Vår behandling er rettet mot deg som er tidlig i et sykdomsforløp. Depresjon og angst er en vesentlig årsak til sykefravær og redusert livskvalitet. I slike tilfeller er det lurt å oppsøke hjelp tidlig, slik at problemene ikke utvikler seg. Vårt mål er å gi et tilbud innen én til to uker.

Nytt fra høsten 2020 er Søvnbehandling, for deg over 18 år, se egen beskrivelse.

Dersom du lurer på om Rask psykisk helsehjelp kan være noe for deg, så ta kontakt!  Du får en første samtale på telefon. Målet med samtalen er at vi sammen finner ut om vårt tilbud er det rette for deg, at du kan vurdere om du ønsker å ta imot tilbudet, og vi vurderer hvordan vi kan hjelpe deg. Hvis du er i målgruppen for tilbudet vårt, vil du få tilbud om kurs, veiledet selvhjelp eller samtale. Det er ikke mulig å bestille individuelle samtaler. Vi drøfter alternativene sammen med deg. Dersom det viser seg at vi ikke kan tilby det du er i behov av, vil vi kunne gi råd og lose deg videre til andre tjenester. Vi vil at du kontakter oss på telefon i vår telefontid.

Ring: 32 74 94 40
tirsdag, onsdag og torsdag kl. 09.00 - 14.00

Tilbudet er gratis, og du trenger ikke henvisning fra lege. Vi oppfordrer likevel til samarbeid med fastlegen underveis.

Plikten til å føre journal inntrer når helsepersonell yter helsehjelp.

Vi har et barneperspektiv, med fokus på åpenhet og ivaretagelse av barns behov jfr. Helsepersonelloven § 10 a.

RPH er ikke en akuttjeneste. Ved behov for akutt hjelp: kontakt din fastlege eller legevakt (Ringerike legevakt: 32 11 11 11)

 

Hvem er vi?
Vi er et tverrfaglig team som består av psykolog, psykiatriske sykepleiere, vernepleier og sosionom. Alle har videreutdanning i kognitiv atferdsterapi, som er behandlingsmodellen Rask psykisk helsehjelp følger. Når det er hensiktsmessig, samarbeider teamet med andre instanser etter avtale med deg.

 

Våre tilbud:
Rask psykisk helsehjelp har følgende behandlingsmodell:

Bilde - våre tilbud - 30.10.2020.png

Målet med behandlingen hos oss er at du skal lære deg teknikker for å håndtere vanskelige følelser og tanker på en mer hensiktsmessig måte. Det er ulike måter å lære dette på. Derfor vil de fleste som henvender seg til oss vil få tilbud om kurs. Noen vil ha behov for ytterligere oppfølging etter kurs. Man vil da kunne få tilbud om veiledet selvhjelp over telefon. Noen få vil ha behov for ytterligere individuelle samtaler. Alle trinnene har grunnlag i kognitiv terapi. Du deltar selv aktivt i behandlingsprosessen. Derfor er det viktig med høy grad av motivasjon og ønske om endring for å kunne nyttiggjøre seg tilbudet.


Ved Rask psykisk helsehjelp tilbyr vi også Individuell jobbstøtte (IPS). Pasienter som ønsker hjelp til å skaffe og beholde arbeid parallelt med oppfølgingen hos oss kan ta kontakt med sin behandler for å få vite mer om tilbudet.

Kurset Oppdrift – et kurs om valg, ansvar og vekst:
Dette er et innføringskurs i veiledet selvhjelp med utgangspunkt i kognitiv atferdsterapi. Temaer som vil bli berørt er: Hva er kognitiv terapi? Hvordan bli en god hjelper for meg selv? Alternative måter å løse mine utfordringer på. Fysisk aktivitet og psykisk helse. Man vil få utdelt en arbeidsbok med arbeidsark og artikler. For å få best utbytte av kurset forutsetter det at man setter av tid til å jobbe med dette mellom kursdagene.

 

Veiledet selvhjelp:
Du får tilgang til internettassisterte behandlingsprogrammer. Vi veileder deg over telefon med utgangspunkt i det du har jobbet med på egenhånd på internett.

Et av programmene krever tilgangskode, som du får ved å henvende deg til oss. Her kan du få hjelp til å mestre depresjon, angst, bekymringer, søvnvansker, stress og belastninger. Se www.assistertselvhjelp.no for mer informasjon om programmet.

Et annet program er åpent: https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi/. Her har du tilgang til behandlingsprogrammer for en rekke vanlige psykiske problemer. Du kan klikke deg inn på det som er ditt behov.

Individuelle samtaler:
Strukturert, kortvarig behandlingsopplegg med utgangspunkt i kognitiv terapi.

 

Søvnbehandling - stå opp

Sliter du med søvnen?
Da er du ikke lene. Opp mot 15% av befolkningen i Norge rapporterer å ha vansker med søvn. Nå arrangerer Rasp psykisk helsehjelp søvnbehandlingsgrupper høsten 2020 for innbyggere i Modum og Sigdalkommuner. Behandlingstilbudet «Stå Opp» ble utviklet i Oppegård kommune, som i 2017 forsket på effekten av søvnbehandling i grupper. 31 av 33 deltakere fikk redusert plagene sine slik at de ikke lenger hadde søvnvansker. Dette er krevende men svært effektiv behandling. Noe for deg?

Målgruppe
Personer over 18 år i Modum og  Sigdal kommuner med langvarige søvnvansker eller en vedvarende opplevelse av ikke å sove godt nok eller lenge nok. Du kan ha andre utfordringer i tillegg, men disse vil ikke ha fokus i denne behandlingen.

Behandlingsopplegget
Tilbudet består av totalt syv samlinger, med opplæring i sovn, søvnrutiner, og hvilke endringer di kan gjøre for å få bedre søvn. En like viktig del av behandlingen er det som skjer mellom samlingene, der du vil jobbe på egen hånd med det du har lært i gruppa.

Metode
Behandlingen er basert på kognitiv atferdsterapi, som er anbefalt i behandlingsmetoder for personer med langvarige søvnvansker.

Er dette noe for deg?
Vi ønsker å invitere deg til en samtale for å vurdere om dette behandlingstilbudet kan være for deg. Det er viktig at du er motivert, og er klar til å gjøre noen endringer i søvnen.

 

Informasjon om psykiske folkehelseutfordringer

Depresjon er ..
.. en tilstand kjennetegnet ved sterk og vedvarende nedstemthet og energitap som går ut over fungering i hverdagen. Depresjon påvirker mange faktorer i vårt liv; hvordan vi føler oss, hvordan vi tenker om ting, vårt energinivå, konsentrasjon, seksualitet, vår fysiologi, som søvn, matlyst, smerter og fordøyelse. Styrken varierer fra milde symptomer til alvorlig depresjon med selvmordsfare. Depresjon er noe annet enn kortvarig nedstemthet, da følelsesmessige reaksjoner på hendelser i livet er normalt.

https://www.kognitiv.no/psykisk-helse/ulike-lidelser/depresjon/

Link til en film fra WHO om depresjon:

https://www.youtube.com/watch?v=XiCrniLQGYc  

Dersom du kjenner deg igjen i beskrivelsen av depresjon, kan du få råd for selvhjelp her:

https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi/depresjon/depresjon-selvhjelpskurs-1/

 

Søvnvansker:

Rundt hver tredje voksne person har søvnvansker av og til. Over en tiendedel har vedvarende søvnvansker, også kalt insomni, daglig eller nesten daglig. Noen kan ha innsovningsvansker, mens andre har vansker med å forbli sovende eller for tidlig oppvåkning. Over tid vil dårlig nattesøvn gå ut over arbeidsevne og produktivitet om dagen. Det sier seg selv at når natten ikke gir, men snarere stjeler energi, er en stor kilde til påfyll og fornyede krefter borte.

https://helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/sovn-og-sovnsykdommer
https://www.kognitiv.no/wp-content/uploads/2014/11/sov-godt.pdf
https://www.kognitiv.no/psykisk-helse/ulike-lidelser/sovnproblemer/


Dersom du kjenner deg igjen i beskrivelsen av søvnvansker, kan du finne råd for selvhjelp her:
https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi/kortvarige-sovnvansker/kortvarige-sovnvansker-selvhjelpskurs/
https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi/langvarige-sovnvansker/langvarige-sovnvansker-selvhjelpskurs/

 

Angst er ..
.. en samlebetegnelse for tilstander preget av angst eller frykt. Sammen med angsten følger ofte symptomer som irritabilitet, tristhet, tretthet, hodepine, nummenhet i hender og føtter, muskelsmerter, skjelvinger og rykninger, pustevansker, svetting, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer.

Det vi kaller «angst» i dagligtalen er en tilstand der disse tre komponenter er like viktig:

  • Det som skjer i kroppen
  • De handlinger vi foretar oss
  • Vår opplevelse

Angst er enten knyttet til bestemte situasjoner/objekter (fobisk angst), eller ikke knyttet til bestemte ting, og man vet ikke hva man er redd for.  Tilstanden kan være preget av vedvarende uro og bekymring, rastløshet og irritabilitet (generalisert angst) eller komme som plutselige anfall (panikkangst).

Fobi betyr «flukt». Fobi er en angst som er langt sterkere enn det den objektive faren skulle tilsi, og er forbundet med et sterkt ønske om å unngå eller flykte fra det en frykter.

Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unnvikelsesatferd, hvor man unngår steder eller situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. Unnvikelsesatferd og andre tryggingsstrategier er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og det største problemet for personens daglige fungering.

Unnvikelse og tryggingsatferd hjelper på kort sikt, men opprettholder angsten på lang sikt.

Ved angst er vår opplevelse forbundet med en trussel.

 

Sosial angst:
Personer som har sosial angstlidelse frykter situasjoner hvor de risikerer å bli utsatt for andre menneskers kritiske blikk. De er redde for at andre skal se på dem, vurdere dem og danne seg en negativ mening om dem. De frykter særlig det pinlige ved å bli bedømt som nervøse, svake eller dumme.
https://www.kognitiv.no/psykisk-helse/ulike-lidelser/angstlidelser/sosial-angstlidelse/

Dersom du kjenner deg igjen i denne beskrivelsen av sosial angst/presentasjonsangst, kan du finne informasjon og gode selvhjelpsråd her:
https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi/sosial-angst/sosial-angst-selvhjelpskurs/
https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi/presentasjonsangst/presentasjonsangst-selvhjelpskurs/

og spesifikt for rødming, her:
https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi/rodming/rodming-selvhjelpskurs/


Agorafobi:
Personer som har agorafobi har ofte frykt for å forlate hjemmet. Mange er redde for å være alene, særlig når de må gå ut. Angst for å bli «fanget» på bestemte steder der det er liten mulighet for flukt og assistanse. Angsten for å få et panikkanfall i slike situasjoner står i sentrum for denne fobien.
Se   https://www.kognitiv.no/psykisk-helse/ulike-lidelser/angstlidelser/agorafobi/


Panikklidelse:
Et panikkanfall er en intens følelse av frykt for at det vil skje noe forferdelig, og med et sterkt kroppslig ubehag. Panikkanfall forekommer i alle former for angstlidelser. Hovedproblemet for de med panikklidelse er at de hele tiden frykter et kommende panikkanfall.
https://www.kognitiv.no/psykisk-helse/ulike-lidelser/angstlidelser/panikklidelse/

Dersom du kjenner deg igjen i beskrivelsen av panikkanfall, kan du finne råd for selvhjelp her:  
https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi/panikkangst/panikkangst-selvhjelpskurs/

 

Helseangst:
Personer som har overdreven helseangst, eller hypokondri, er overbevist om at en har, eller er redd for å få, en kronisk invalidiserende lidelse eller en dødelig sykdom. Dette fører gjerne til at en følger nøye med på kroppen, sjekker puls, bryst eller andre kroppsdeler og går hyppig til lege. Noen unngår helt å sjekke kroppen sin og vil helst ikke tenke på eller høre om sykdom.
https://www.kognitiv.no/psykisk-helse/ulike-lidelser/angstlidelser/helseangst/

Dersom du kjenner deg igjen i beskrivelsen av helseangst, kan du finne råd for selvhjelp her:
https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi/helseangst/helseangst-selvhjelpskurs/

 

Spesifikke fobier:
Fobi er en ekstrem frykt som ikke står i forhold til situasjonen, og som er forbundet med et sterkt ønske om å unngå eller flykte fra den. Spesifikke fobier er begrenset til bestemte objekter eller situasjoner, for eksempel insekter, hunder, høyder og lukkede rom, sprøyter og å se blod.
https://www.kognitiv.no/psykisk-helse/ulike-lidelser/angstlidelser/spesifikke-fobier/


Dersom du kjenner deg igjen i beskrivelsen av spesifikke fobier, kan du få råd for selvhjelp:
https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi/fobier/fobier-selvhjelpskurs/

https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi/flyskrekk/flyskrekk-selvhjelpskurs/

 

Generalisert angstlidelse:
Personer som har en generalisert angstlidelse er mye engstelig og bekymrer seg for vonde ting som kan hende og blir urolig og rastløs, klarer ikke å slappe av. Det er ofte ting eller hendelser i dagliglivet som blir gjenstand for overdreven angst, som bekymring for barn, helse og økonomi.
https://www.kognitiv.no/psykisk-helse/ulike-lidelser/angstlidelser/generalisert-angstlidelse/


Posttraumatisk stresslidelse:
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) oppstår som en reaksjon på en hendelse som opplevdes som ekstremt skremmende eller psykisk smertefull. Denne hendelsen kan innebære en trussel om død eller en trussel mot egen eller andres fysiske, seksuelle eller psykiske integritet.

Personer som har utviklet en posttraumatisk stressforstyrrelse plages av gjentatte, plagsomme minnebilder, tanker eller sanseinntrykk knyttet til traumehendelsen. Dette kan skje i våken tilstand eller når man sover i form av mareritt.  Personen reagerer fysisk som om en stadig er i fare. Personen kan unnvike tanker, følelser eller samtale om temaer forbundet med traumehendelsen, samt aktiviteter, plasser eller personer som gir traumeminner.
https://www.kognitiv.no/psykisk-helse/ulike-lidelser/angstlidelser/posttraumatisk-stresslidelse/


Tvangslidelse:
Personer som har en tvangslidelse (OCD) er plaget av ubehagelige, tilbakevendende tanker og/eller tvangshandlinger. Tvangstankene er forbundet med angst, og handlingene reduserer angsten. Tvangstanker er ubehagelige ideer, forestillinger eller impulser som gjentatte ganger dukker opp i bevisstheten mot personens ønske. Personen erkjenner dem som sine egne tanker selv om de er ufrivillige og ofte frastøtende.
https://www.kognitiv.no/psykisk-helse/ulike-lidelser/angstlidelser/tvangslidelse/